La La Land

En uendelig bilkø i en trafikkmaskin i utkanten av Los Angeles danner bakteppet for åpningssekvensen i La La Land. Sjåførene stiger som i en drøm en etter en ut av bilene sine og finner sin plass i en stadig voksende koreografi av dansere og sangere mens kameraet i en eneste nesten fire minutter lang bevegelse smyger seg rundt lastebildører og over biltak. Om det som skjer der på motorveien er fantasi eller virkelighet er uklart, og nettopp det setter stemningen for resten av filmen. La La Land foregår jo i drømmenes by. 

Kjærlighetshistorien om Mia og Sebastian, baristaen som vil bli skuespiller og jazzpianisten som lengter etter å starte sitt eget sted, er søt og morsom, men det er alle film- og musikalreferansene som gjør filmen virkelig fengende. Regissør Damien Chazelles smarte lån av dansetrinn, motiver, locations, fargebruk og et vell av andre detaljer fra musikaler som Singin’ in the Rain, An American in Paris og Paraplyene i Cherbourg, fra 20-tallets storbysymfonier og fra klassikere som Rebel without a Cause, gir romansen en Hollywood-nostalgisk klangbunn. Spe på med danse- og sangnumre som «City of Stars» og «Audition (The Fools who Dream)» og du har en moderne musikal-klassiker.