![Unge menn med skytevåpen.](https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=324&q=90&w=600&s=3fca8754f2c638484c9279a17273fed0 600w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=432&q=90&w=800&s=349f48a52650264dab3a496106dd113b 800w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=541&q=90&w=1000&s=0d73d36f60c35cd06a681719c34ab8aa 1000w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=649&q=90&w=1200&s=54af369a65bcb75ea356c49c727ea886 1200w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=757&q=90&w=1400&s=45d1a38b0bca3c17140ac2808d3a5894 1400w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=865&q=90&w=1600&s=8261a2d64fa46e504fa27babf8c57752 1600w, https://cin.imgix.net/images/Hatet.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=973&q=90&w=1800&s=8be6042b5e06f5afc1ffdd019b9d6410 1800w)
Den franske filmen Hatet kom som en knyttneve i 1995, og er like aktuell. Denne hardtslående og særdeles heftige filmen om uro og vold i en fransk forstad, tegner et bilde av et uforsonlig hat mellom samfunnets utstøtte (arbeidsløse og innvandrere) og samfunnets forvaltere (politiet). De er nær sagt institusjonalisert i sin gjensidige «samtaleform»: Stein mot batonger. Det som betyr noe er måten argumentene utveksles på, hvem som blir den moralske seierherren.
I løpet av et døgn følger vi Hubert, Saïd og Vinz, den ene av algerisk avstamning, den andre av afrikansk og den tredje jødisk. Alle er innbyggere i la zone, den grå forstadssonen som har grodd opp omkring Frankrikes storbyer. Det er morgen etter en av de mange konfrontasjonene mellom politi og opprørere. En ung algerier svever mellom liv og død etter å ha blitt slått helseløs av politiet. Vince har plukket med seg en skinnende blank Smith & Wesson, som en politimann har «mistet» i nattens hete, og sverger å bruke den hvis kameraten dør. Allerede fra filmens innledning etableres en visshet om en skjebnens time som filmens handling uvilkårlig trekkes mot. Ventetiden organiseres som en episodisk skildring av de tre vennenes ferd gjennom dagen og natten. Det skjebnesvangre understrekes med stadige tidsangivelser, en klokke som langsomt, men sikkert tikker seg mot nattens ende. Så langt, alt vel.
Hatet er regissert av Mathieu Kassovitz, som senere først og fremst gjorde seg bemerket som skuespiller (de siste år særlig i den franske tv-serien Le bureau). Inspirert av Spike Lee og med fryktløs råhet, ga han et bredere publikum innblikk i la banlieue – de mindre idylliske boligområdene i utkanten av Paris. Filmen kom i et år med mye uroligheter i Frankrike, og som sosial kommentar oppleves filmen fremdeles oppsiktsvekkende relevant.
Chucks a Molotov cocktail through the sedate window-front of modern French cinema. The Independent
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 38m (98 minutter) |
Originaltittel | La haine |
Produsert | Frankrike 1995 |
Regi | Mathieu Kassovitz |
Medvirkende |
Vincent Cassel, Hubert Koundé, Saïd Taghmaoui |
Tale | Fransk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | 35mm |
Bildeformat |
1.85:1
|
Forestillinger
Se mer av