Grizzly Man

Da Timothy Treadwells levninger ble funnet – drept av grizzlybjørn i Alaska – kunne man lett trekke konklusjonen at det hele skyldtes et tragisk uhell. At amatøreksperten ironisk nok hadde blitt et offer for dyrene som han elsket mest av alt på denne jord. Men Grizzly Man forteller en annen historie.

I 13 år bodde Treadwell store deler av året i en nasjonalpark. Utstyrt med telt, videokamera og en enorm energi, levde han «sammen med» og dokumenterte grizzlybjørnbestanden der. Dette materialet danner utgangspunktet for Herzogs film. Det er tilgangen til disse opptakene som gjør Grizzly Man så «grusomt» vellykket. For det Treadwell oppfattet som materiale til en villmarksberetning der han selv fremsto som naturvernets svar på David Attenborough, blir i Herzogs regi til en fascinerende og foruroligende historie om en ulykkelig mann som trakk seg unna virkeligheten og som dermed også mistet grepet om virkeligheten. Vi ser Treadwell bli sykere og sykere. Mer manisk og desperat. Ofte oppstår en ubehagelig kontrast mellom det han sier at vi ser og det vi faktisk ser. Samtidig lyktes Treadwell iblant også å formidle og overføre til oss sin kjærlighet til naturen, slik som i scenen der en rev klatrer på teltet hans eller i andre scener der grizzlybjørnene vandrer rundt i et forbløffende vakkert landskap.

Det er ikke tilfeldig at Herzog ville følge denne saken opp – den føyer seg inn i rekken av hans portretter av mennesker som lever i egne, parallelle, eventuelt forstyrrede univers. Herzog går likevel aldri over streken. Vel tolker han Treadwell, og sikkert kan noen være uenige i hans kommentarer, men han viser også respekt og en genuin vilje til å forstå hva som ledet til Treadwells undergang. Grizzly Man er utvilsomt en av Herzogs beste dokumentarer og et definitivt må-se!