Forgotten Silver

Da filmen i 1995 rundet 100 år, fikk fremtredende regissører i hver sine land, på hver sine kontinent, i oppgave å lage sine personlige bidrag av den nasjonale filmhistorien (blant andre gjorde Scorsese sin Personal Journey og Oshima den japanske filmhistorien). Men hvordan lage en film om New Zealands filmhistorie, når det tilsynelatende fantes så lite filmhistorie å vise til? 

Vi møter tidlig i filmen Peter Jackson selv, i det han forteller at han en dag ble oppringt av en gammel tante. Noen rustne filmbokser var blitt funnet i et skur i en hage. Kanskje han var interessert i å ta en titt? Jackson stikker pliktoppfyllende innom og – slik vi får det formidlet i rekonstruksjonen – har små forventninger om å finne noe særlig av verdi. Men der skulle han ta grundig feil. Kisten i skuret skulle inneholde en stor kulturskatt. Eller som Miramax-produsenten Harvey Weinstein uttrykker det i filmen: «Imagine discovering Citizen Kane today. This is how big this is!». 

Som en annen David Attenborough ser vi Peter Jackson vandre rundt foran kamera. Han snakker med filmarkivaren på filminstituttet som stråler av lykke, med nevnte Weinstein og en opprømt Leonard Maltin, forfatteren av utallige autoriserte filmguider. De sensasjonelle funnene viser seg å være etterlatenskaper etter den glemte newzealandske filmpioneren Colin McKenzie og gjør at filmhistorien må skrives på nytt. Jackson og hans team forsker i de rustne filmboksene og oppdager noe som kan være sporene etter filmhistoriens aller første spillefilm. De kaster seg ut i jeepen og begir seg inn i jungelen på leting etter en gigantisk filmkulisse der ute. 

Forgotten Silver er en uoffisiell og humoristisk markering av filmens 100-års jubileum. Peter Jackson viser igjen at han vet hva publikum vil ha. Forgotten Silver leker med dokumentarfilmgenren, og lykkes faktisk i å skape stor underholdning, ikke bare for filmentusiaster!