En dag til i solen

Etter suksessen med Eggs, gikk det noen år mens Hamer forberedte sin neste film; En dag til i solen. Her forlater vi et gråtungt Norge for den spanske solkysten, uten at det melankolske likevel helt slipper taket. Den unge matrosen Almar forlater skipet for å få reparert sin bestefars lommeur, men blir akterutseilt i en liten spansk kystby. For Almar en helt ny verden, der han gjør nye bekjentskaper og dramatiske erfaringer.

På overflaten ser vi en historie om en uskyldig gutts møte med den spanske underverdenen, men den er i likhet med Hamers andre filmer en sammenstilling av pussige episoder og forunderlig vakre tablåer, som nesten umerkelig endrer karakterenes verdensbilde. En dag til i solen er som et tilbakeblikk på de dagene hovedpersonen fant veien inn i de voksnes rekker.

I hovedrollen som Almar plukket Hamer den helt ferske Eric Magnusson, svært sannsynlig et meget bevisst valg for en karakter som skal være fullstendig ute av sin komfortsone. Som hans romantiske interesse kapret Hamer den kommende stjernen med det norskklingende navnet Ingrid Rubio, prisvinner fra Carlos Sauras Taxi (1996). Nærmest som en kompensasjon for hovedrollenes manglende erfaring fyller Hamer birollene med kjente fjes fra filmhistorien, som Francisco Rabal (som har spilt i filmer av Buñuel, Antonioni, Zurlini og Friedkin), Pilar Bardem (mor til Javier Bardem som vi har sett i filmer av Bigas Luna, Julio Medem og Almodovar) og ikke minst Nicholas Hope, selveste Bad Boy Bubby og etter hvert et kjent fjes i norsk film.