Elling

Brand på Nationaltheatret, Nils i «Mot i brøstet» på tv, Kjell Bjarne i Elling-filmene – et ørlite utdrag av Sven Nordins imponerende merittliste. Få, om noen, skuespillere er mer allsidig og mer anvendt i dagens Norge. Uslitelig byr han på sitt store overskudd, sin menneskekunnskap og karakteriseringsevne. En følge: Utnevnt til ridder 1. klasse av St Olavs orden. For å nevne litt av æreslisten.

Vi skal samtale om Sven og filmen. Han ville gjerne hente frem Elling fra 2001. Den bygger på Ingvar Ambjørnsens tredje roman i serien om Elling, Brødre i blodet, dramatisert for scene og film av Axel Hellstenius og i effektiv regi av Petter Næss. Etterfulgt av to nye Elling-filmer. Nominert til Oscar blant fem utvalgte i klassen beste internasjonale film. I Norge ble Elling sett av 800 000 på kino. Filmen og scenestykket har hatt en makeløs suksess også i Tyskland.

Morsbundne Elling blir spilt med knipsk mesterskap av Per Christian Ellefsen. Sven er hans kompis Kjell Bjarne: Ingen stor tenker, klosset og hjertevarm. Duoen flytter nølende inn i trygdeleilighet på Majorstuen, skal greie seg selv i et nytt liv de er svært usikre på, har engstelse for å gå i gatene, i butikken, nærme seg damer.

Komiske kollisjoner oppstår. Mykt. Balansegangen mellom humor og alvor er stø, støttes også av en årvåken og sympatiserende kameraføring som fanger skuespillernes eksentriske, lekne og såre fraseringer.

Dramakomedien er både naivistisk og klok samt ekstra glad i disse fraløpte menneskene. Det blir vi i salen også. For vi kjenner oss ofte igjen.