Døden i Venedig

Komponist Gustav von Aschenbach dyrker den klare logikken og forsøker å bygge opp et strengt musikalsk system i sine verk, men hans avantgardistiske kunst bringer ham på kollisjonskurs med den offentlige mening. Framføringen av verkene hans ender ofte i skandale. Oppstyret går ham til slutt på nervene og han bestemmer seg for å ta en ferie. Møtet med Venezia, en by som langsomt råtner og synker i havet, blir et vendepunkt for den middelaldrende kunstneren. Aschenbach biter seg fort merke i en av de andre hotellgjestene. Den unge, polske gutten Tadzio er så vakker at komponisten nærmest blir besatt av hans androgyne skjønnhet.

På samme tid blir Venezia rammet av en kolera-epidemi. Myndighetene informerer ikke turistene, i frykt for at de vil forlate byen. Likevel begynner hotellgjestene etter hvert å forstå at noe er alvorlig galt. Aschenbach bestemmer seg for å dra, men ombestemmer seg så plutselig og blir igjen på Lido for å få være i nærheten av den unge Tadzio.

Døden i Venedig er basert på Thomas Manns berømte kortroman fra 1912 om forfatteren Gustav von Aschenbach. Mann bygde hovedsakelig skildringen på opplysninger om komponisten Gustav Mahler som døde i 1911. I filmen blir forfatteren til komponist og likheten med Mahler enda tydeligere. Visconti bruker adagio-satsen fra Mahlers femte symfoni som filmens tema, og fletter notater fra Mahlers dagbøker inn som flashbacks i Aschenbachs historie, blant annet en diskusjon mellom Mahler og Schönberg. Ellers har Visconti i stor grad vært tro mot romanen. Bildene er bygget opp i detalj slik Mann beskrev dem.