Diktatoren

Diktatoren er Charlie Chaplins mest politiske film, en sterk satire både over Adolf Hitler og Nazi-Tyskland. Hans eget mål med filmen var intet mindre enn å få USA til å gå inn i andre verdenskrig på de alliertes side.

Som i de fleste Chaplin-filmene er selve den ytre historien enkel, nærmest som en moralsk fabel. I de første scenene befinner vi oss i Toumania i 1918. På slagmarken møter vi Chaplin som den jødiske barberen Harü, som blir skadet og mister hukommelsen. Når han endelig slipper ut av sykehuset styres Taumania av den fryktinngytende diktatoren Adenoid Hünkel (også gestaltet av Chaplin). Med effektive grep forteller Chaplin historien om den hjelpeløse jødiske barberen og diktatoren. Til slutt smelter de to fortellingene sammen til en forrykende forviklingskomedie.

Diktatoren ble den siste komedien Chaplin laget, og er et av høydepunktene i hans mangslungne filmkarriere.