De andres liv

9. november 1989 sprakk muren i Berlin. Grenseovergangene ble jublende bestormet østfra, forbi lamslåtte murvoktere. 

Midt under filmfestivalen i Vest-Berlin i februar 1990 begynte bulldozere og gravemaskiner på den fysiske rivingen av hele muren. Vest for Brandenburger Tor så kollega Martin Nordvik og jeg storøyd på den verdenshistoriske hendelsen.

Hva slags samfunn ble så brutalt beskyttet av en mur? Den vesttyske greveætlingen Florian Henckel von Donnersmarck vant Oscar for beste fremmedspråklige film med De andres liv (1986). Pluss en hærskare av andre priser for verkets gjennomarbeidede fagfunksjoner. Og rekordpublikum. 

Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) i DDR sikret «statssikkerheten» via verdens mest finmaskede overvåkningsnett. DDR var overkontrollert. Tross oppstemte frihetsidealer hersket angst og undertrykkelse – som speiles i nedslående gråfarger og via overraskende kamerainnstillinger. Og suverent skuespill.

Fra loftet i en leiegård i Øst-Berlin år 1984 overvåker en Stasi-kaptein alt som skjer i leiligheten til en fremgangsrik dramatiker. Via opptaksutstyret følger han utviklingen i holdninger og dras mer og mer inn i de menneskelige dramaene.

Men var filmen kritisk nok? Derom strides det fortsatt.

Kontrasten mellom loftet og leiligheten er uansett en effektiv motor i dramatikken.

Verdenshistorie sett ovenfra loftet og innenfra systemet.

Per Haddal