For drøyt 40 år siden delte Blikktrommen Gullpalmen i Cannes med Coppolas Apokalypse nå!. Og Volker Schlöndorffs barokke verk over et bredt historisk spekter fikk med seg Oscar for beste fremmedspråklige film og ble dessuten tyskernes mest sette film siden annen verdenskrig.
Schlöndorff bygget på debutromanen til nobelprisvinner Günter Grass som forble hans hovedverk. Grass kom fra tyskernes Danzig som senere ble polakkenes Gdansk, forøvrig et særlig populært reisemål for nordmenn nå. Den fargesprakende fresken følger fristaten Danzig fra 1920-årene til 1945, i filmversjonen.
På den tiden nazismen steg frem nekter treåringen Oskar å vokse mer, i en særegen protest. Han gjennomskuer de voksnes verden, fra «froskeperspektiv». Og med veslevoksent ansikt og bedrøvede øyne opplever han at voksne blir barn og barn voksne. Oskar klamrer seg til sin blikktromme. Når han slår på den får han en gal verden til å danse.
Hitler ble forresten kalt «der Trommler»- trommeslageren. Og Oskar har en skingrende stemme som får glass til å sprekke når han protesterer. En karikatur av Hitlers hylende talerrøst? Satiren over nazismen er i det minste djevelsk skarp. Hitler forfører det tyske småborgerskapet med sine grovheter.
Blikktrommen er stadig en sjokkerende film, med full kunstnerisk kontroll. Persongalleriet er frodig, komikken makeløs, hendelsene groteske og tragediene burleske. Likevel viser Schlöndorff en realisme som er raffinert, stilisert og saftig samtidig. Sannhetsgehalten er og blir derfor uklanderlig, i sin overførte forstand.
Og praktverket gir den småvokste 11-åringen David Bennent en rolle uten sidestykke i filmhistorien.
Per Haddal
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 2t 25m (145 minutter) |
Originaltittel | Die Blechtrommel |
Produsert | Tyskland, Frankrike, Polen, Jugoslavia 1979 |
Regi | Volker Schlöndorff |
Medvirkende |
David Bennent, Mario Adorf, Angela Winkler |
Tale | Tysk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 18 år |
Visningsformat | 35mm |
Bildeformat |
1.66:1
1.66:1
|
Se mer av