I denne dokumentaren vender Agnès Varda kameraet mot seg selv – og reflekterer over de snart 80 årene hun har levd. Et liv som begynte i Belgia, men fortsatte i en kystby ved Middelhavet og Paris. Hun minnes studier og tiden som fotograf og hvordan hun begynte og fortsatte å lage film. Hun forteller om kjærligheten til Jacques Demy, om familieliv og tiden de tilbragte i USA. Hun snakker om filmer, katter, kunst, feminisme, suksesser, sorg, savn, modning, minner, aldring og strendene i Noirmoutier. På typisk varda-vis får refleksjonene også et filmatisk uttrykk ved at at hun iscenesetter dem, slik at en strand dukker opp i Paris. For «hvis du kunne åpne mennesker ville du finne landskap, hvis du åpnet meg, ville du finne strender».
The images are as delightful, unexpected and playfully uninhibited as Ms. Varda, perhaps the only filmmaker who has both won the Golden Lion at the Venice Film Festival and strolled around an art exhibition while costumed as a potato (not at the same time). The New York Times
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 1t 52m (112 minutter) |
| Originaltittel | Les plages d'Agnès |
| Produsert | Frankrike 2008 |
| Regi | Agnès Varda |
| Tale | Fransk |
| Tekst | Engelsk |
| Aldersgrense | 6 år |
| Visningsformat | DCP |
| Bildeformat |
1.85:1
1.85:1
|
Se mer av