Bong Joon-ho

Tre høydepunkt fra den sørkoreanske regissøren som har en unik evne til å overskride genrekonvensjoner.

Bong Joon-ho.

En rekke innovative regissører har satt Sør-Korea på filmkartet de siste tiårene og med Parasitt (2019) fikk landet sin aller første gullpalme. Det er interessant at den gikk til en regissør hvis mest tydelige og gjennomgående trekk er hvordan han utfordrer vår forståelse av genrer. The Host (2006) er en monsterfilm med politisk brodd, en sort komedie og et dysfunksjonelt familiedrama i ett. I Memories of Murder (2003) finner han på å introdusere litt slapstick-komedie i en tragisk setting; på åstedet for en bestialsk seriemorder. Denne tendensen til å overraske, lette vanskelige situasjoner med humor, mot et bakteppe av besk samfunnskritikk strekker seg fra studentfilmene hans, som den tredelte Incoherence (1994), til Parasitt. Med årene har han perfeksjonert blandingsforholdet og oppbygningen, men beholdt nok originalitet og galskap til fortsatt å overraske, og ikke minst underholde.

Etter thrilleren Mother (2009), kom det internasjonale gjennombruddet med den post-apokalyptiske Snowpiercer (2013), en engelskspråklig actionfilm med et internasjonalt stjerneensemble og et romslig budsjett. Dessverre møttes to sterke viljer i Bong Joon-ho og Harvey Weinstein, som resulterte i en meget offentlig kamp om filmens endelige klipp, hvor Weinstein ville forkorte filmen med hele 25 minutter. Etter omfattende tester, hvor Weinsteins versjon fikk gjennomgående lavere resultater enn Bongs originale utgave, gikk Weinstein med på å droppe kuttene – men som en furten skolegutt sørget han da for at filmen da fikk en begrenset distribusjon på et lite underselskap i USA. Erfaringene fra å jobbe med Netflix for Okja (2017) var nok en del bedre, men det er lett å drukne i gigantens massive katalog – så i Parasitt ser vi en regissør som kompromissløst bruker sin egen kultur, språk og erfaringer til å fortelle en original historie. Nå er han favoritt til å vinne Oscar for beste fremmedspråklige film, men ryktene vil ha det til at den også, som første koreanske film noensinne, kan bli nominert i beste film-kategorien.