Yrke: Kinomaskinist

Overgangen fra analog til digital film har endret kinomaskinistyrket radikalt. Det er ikke lenger mange som kan kinomaskinistens og filmprojeksjonens edle kunst, slik yrket var opprinnelig. Men her på Cinemateket viser vi fremdeles film på film, og Roy Olsen er en av våre kinomaskinister.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

David Ådalen, som tidligere jobbet som kinomaskinist her på Cinemateket, dokumenterte i 2015 Roys hverdag i bilder. Bli med inn i maskinrommets magiske verden og bli kjent med Roy og hans spesielle yrke.

Hvor lenge har du jobbet som kinomaskinist? 34 år i år. Hva var det som gjorde deg interessert i faget?

Jeg har alltid likt film. Så en del film som guttunge, og det ballet på seg. I ungdomstida så jeg nesten alt som gikk på Munken kino hjemme i Larvik. Var på kino to til tre ganger i uka. Etter at jeg flytta til Bø, var jeg med og drev Bø filmklubb, og jobba mye med den i noen år. Vi var ganske store den gangen, med over 550 medlemmer på det meste. Ble nysgjerrig på kinomaskinistyrket og tok opplæring på eget initiativ på Bø kino i 1981, og ble ansatt der i 1982. Så flytta jeg til Oslo og fikk maskinistjobb på Filmens Hus i 1997, tror jeg det var. Syntes etter hvert at det å jobbe med filmen var vel så artig som å se på den.

Hva synes du er den største forskjellen mellom analog og digital film?

Det er jo åpenbart. Fra publikums ståsted er det kanskje ikke så store forskjellen, men på maskinrommet er det som to verdener. Den analoge, med fysisk film som surrer og går på store maskiner som lager mekanisk lyd og lukter olje. Maskiner som må passes på, justeres både her og der underveis, og hvor uventede ting kan skje. Og den digitale, hvor filmen er representert av en tekstlinje på en laptopskjerm, og projisert fra en ubevegelig metallkasse med viftestøy.

Hvordan forbereder du deg til en visning? Og hva skjer under en analog filmvisning?

All analog film må spoles opp på kinoens egne spoler. Noen filmer skjøtes sammen på store spoler, vanligvis med tre akter (ruller) per spole. En film som består av fem-seks akter kjøres da i to omganger, med én «overkjøring». Andre filmer, særlig gamle arkivkopier, «aktkjøres», det vil si de kjøres en og en akt annen hver gang på to maskiner. Ved oppspoling er det viktig å se at starttommene er hele og i orden, og på slutten av aktene kontrolleres at «kjøremerkene» er intakte og med noenlunde riktig avstand mellom «startmerkene» og «overkjøringsmerkene». Det er disse merkene man av og til ser oppe i høyre hjørne på bildet. Og de forteller maskinisten når han skal starte og skifte til neste maskin. Er filmen gammel og slitt, må man også være obs på gamle, dårlige skjøter og fysiske skader mens man spoler opp.

Du jobber ikke bare med å kjøre film, du ser også gjennom mange av kopiene og setter dem i stand til visningene. Kan du fortelle litt om dette arbeidet?

Det kan være en ganske pirkete og tidkrevende jobb, alt etter hvor gammel og herpa filmen er. Er den noenlunde hel og ordentlig, er det grei skuring. Man finner ut hvilket bilde- og lydformat filmen har, og skriver dette på starttommene. Filmen spoles igjennom, mens man kjenner på kantene etter eventuelle skader. Er det dårlige eller fraværende kjøremerker, lages disse med et spesielt apparat. All unødvendig tape som er satt på av kinoer gjennom tidene tas bort, og klisne limrester forsøkes vasket bort. Filmtittel og diverse data føres inn i arkivskjema om ikke dette ligger inne fra før. På gamle filmer er det viktig å sjekke og reparere gamle, dårlige skjøter, samt prøve å utbedre «perforeringsskader».

Du besitter en svært unik kompetanse. Hva synes du om at faget ditt er på vei ut?

Faget er ikke på vei ut, det er borte. Med unntak av oss på Filminstituttet, og kanskje noen cinematek her i Norge, er maskinistene nærmest forvandlet til popkornselgende billettører som trykker «play» når forestillingen skal starte. Dette ser vi jo over alt rundt oss for tiden. Håndverk og manuelle yrker forsvinner sammen med kompetansen, og igjen sitter folk med nesa i en skjerm og behandler nuller og ett-tall på ulikt vis.

Vil du trekke frem noen høydepunkt fra karrieren?

Det må vel være å ha muligheten for å fortsatt jobbe med analog film på Filminstituttet etter at den er blitt borte ellers. Ja, det må kalle et høydepunkt!

Roy Olsen gikk av med pensjon i desember 2017.

Kinomaskinist Roy Olsen

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket.

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket.

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.

Kinomaskinist Roy Olsen i sitt arbeid på Cinemateket

Kinomaskinist Roy Olsen. Fotograf David Ådalen.