Oppmerksomhetens økologi
Noen filmer er uvanlige i den forstand at de lærer oss hvordan vi skal se dem: nettopp slik er filmene til James Benning.
Ved første blikk virker det som at filmene til Benning mangler mye av det vi forventer av film på kino: plot, handling, til og med menneskelig tilstedeværelse. (På denne måten minner de litt om norsk «slow tv».) For det meste består de av statiske bilder av amerikanske landskap, men langsomt oppdager vi at disse filmene på ingen måte er så enkle som de fremstår. Terskelen for hva som teller som en hendelse endrer seg, slik at vi etter hvert blir dratt inn i mange små dramaer av tvil og forventning: Er det noe som kommer ut av tåka over denne engen? Skal toget ha passert før scenen er over? Ser vi på en sky eller røyk? «I always believe that any learning comes through concentration and patience, and that you have to train yourself to have that patience and to perceive… The word ‘slow’ seems to belittle that process. How can you rush that?» har James Benning sagt.
En annen overraskelse er at minimalistiske filmer kan være så lekende. Mange kritikere har påpekt Bennings «deadpan»-humor, med spor av komedier fra filmens tidligste dager, da kameraet også ofte var helt statisk. Selv om filmene hans kan virke som den reneste form for dokumentarfilm, begynner vi etter hvert å mistenke at det vi ser og hører er mer konstruert enn vi kunne forestilt oss.
Benning har vært veldig innflytelsesrik, selv om filmene hans sjelden vises. Han har vært lærer på California Institute of the Arts siden åttitallet, og hans kurs «Listening and Seeing» er legendarisk. Som en utvidelse av sin praksis som filmskaper pleide han å ta studentene med ut i forskjellige landskap – en ørken, et oljeraffineri, en øde by – kun for å være oppmerksomme.
Bennings filmer er en form for landskapskunst, og kanskje låner han like mye fra maleriets historie som fra filmens. Men det er også et dagsaktuelt og presserende aspekt ved Bennings forpliktelse til å bruke hørselen og synet; filmene hans skaper forbindelser mellom økologiske spørsmål og den såkalte oppmerksomhetsøkonomien. Bak Bennings vakre, tålmodige bilder ligger en forståelse av at vi ikke lenger kun kan se på naturen som et bakteppe for menneskenes aktivitet.
Filmene i serien
