Mangfoldige Romania

Rumensk film har de siste årene gjennomgått store endringer. New Romanian Cinema, filmbevegelsen kjent for sin realistiske estetikk som hadde sitt høydepunkt på midten av 2000-tallet og som gjorde det skarpt på internasjonale festivaler som Cannes og Berlin, er i ferd med å ebbe ut. Filmkritiker Andrei Gorzo anser 2016 som året da vi fikk de to siste store filmene fra denne bevegelsen. Vi snakker om Sieranevada av Cristi Puiu, og Den store prøven av Cristian Mungiu, de to mest kjente regissørene i bevegelsen.

Siden da har landskapet åpnet seg mye mer. Viktige filmskapere som Radu Muntean og nettopp Cristian Mungiu, hvis nye film R.M.N. snart vil få norsk kinodistribusjon, fortsetter å jobbe med kompliserte lange tagninger og samtidshistorier, gjerne om karakterer som under tidspress står ovenfor vanskelige moralske valg. Cristi Puiu, ofte ansett som den rumenske nye bølgens far, laget Manor House, en periodefilm basert på den russiske filosofen Vladimir Solovjovs verk, mens Corneliu Porumboiu, en av de mest oppfinnsomme og nyskapende rumenske regissørene, overrasket med en neo-noir – The Whistlers.

Radu Jude, en av de sentrale skikkelsene fra bølgens andre generasjon, har for lengst forlatt realismen fra sine tidlige filmer og gitt oss sterkt provokative, lekne og selvrefleksive, politiske filmer – som enten stiller spørsmål ved Romanias deltagelse i holocaust, eller andre sensitive samtidstema (tenk Bad Luck Banging or Loony Porn, som fikk Gullbjørnen i 2021).

Sjangerfilm

Nå finner vi også filmskapere som prøver seg på sjangerfilm, særlig thrillere. Et godt eksempel på dette er Miracle av Bogdan George Apetri, inkludert i Cinematekets program, og The Goat and Her Three Kids, Victor Canaches debutfilm og kanskje den aller første kvalitetshorroren fra et land uten tradisjoner i denne sjangeren. Den er basert på en berømt historie som alle barn i Romania kjenner.

Vi har de siste årene også sett en imponerende rekke førstegangsregissører. Selv om det er vanskelig å spå hvilken vei de vil ta videre, er det en vitalitet her som opprettholder interessen for rumensk film både hos filmfestivaler og pressen. Et nylig bevis for dette er regiprisen Alexandru Belc fikk i Un Certain Regard-seksjonen i Cannes i fjor for Metronom, som nå blir tilgjengelig for et filminteressert publikum i Oslo.

Nye stemmer

Den kanskje mest spennende nye retningen er den som en liten håndfull kvinnelige regissører har skapt med sine vågale filmer, både estetisk og tematisk. Endelig snakkes det om intimitet, seksualitet, kropp, utnyttelse, trauma – tema som har vært fraværende og er viktige. Det startet med Adina Pintilie, som med sin første film, Touch Me Not, vant Gullbjørnen ved Berlinalen i 2019. Og en av de siste suksessene til denne kvinnelige fornyelsen av rumensk film står på programmet nå – Blue Moon av Alina Grigore, som ble beste film under filmfestivalen i San Sebastian i fjor.

Selv om interessen for animasjonsfilm sprer seg blant de unge, er det fortsatt bare Anca Damian som lager animert spillefilm i Romania. Hennes siste film, The Island, er også en del av programmet på de rumenske filmdagene.

Det skjer også imponerende ting i den rumenske dokumentarfilmen, som lenge har stått i skyggen av spillefilmen. Faktisk så er den eneste rumenske filmen som har blitt nominert til Oscar en dokumentar, Collective av Alexander Nanau, som i 2019 ble nominert i to kategorier. Men den må vente til en eventuell senere utgave av de rumenske filmdagene i Oslo.