I hodet på en skandinavisk pionér

Per Åhlin (1931-2023) står bak flere minneverdige animasjonsfilmer som har vært viktige for nordisk barnefilmkultur, blant annet tv-serien om Albert Åberg, kortfilmene om det lille spøkelset Laban, juleklassikeren Karl-Bertil Jonssons jul og Reisen til Melonia, som stadig vises på cinematek og filmklubber over hele landet. Som filmkunstner traff Per Åhlin tidsånden godt: Han slo igjennom i en tid da barnekultur hadde høy status i samfunnet og det var stor vilje til å satse på filmer og tv-serier for barn. Men selv om han er særlig kjent for sine barnefilmer, var han minst like interessert i å lage animasjonsfilmer og illustrasjoner for voksne.

Per Åhlins tegnestil er iøynefallende og gjenkjennelig. Tegningene har kraftfulle farger med en sterk visuell stil, og figurene hans har et tydelig håndtegnet preg. De tidligste filmene hans har dessuten segmenter av ekte film, altså realfilm og ikke-animerte sekvenser, ofte brukt som en fremmedgjørende effekt. Mange av filmene hans tar utgangspunkt i tematikk knyttet til bevaring av naturen og det medmenneskelige.

Åhlin var selvlært som tegner, og han fikk tidlig lærlingjobb i et reklamebyrå i Malmø. Etter hvert begynte han å designe bokomslag og deretter både filmplakater og design for Hasse Alfredsons produksjonsselskap Svenska ord. Den første langfilmen hans, som han laget sammen med Hasse og Tage (Danielsson), het I huvet på en gammal gubbe (1968). Dette var Sveriges første delvis animerte langfilm, der Åhlin var både illustratør og scenograf. Filmen hadde en begrenset animasjon (en måte å lage animasjonsfilm på hvor man har så lite bevegelse som mulig) som var veldig populær på den tiden, som vi kan finne igjen blant annet i den samtidige Beatles-filmen Yellow Submarine.

I 1970 grunnla Åhlin selskapet PennFilm Studio, der han kom til å jobbe mye med Tage Danielsson. Her skapte han uforglemmelige filmer for unge filmelskere i flere generasjoner. Barnefilmen Dunderklumpen! (1974) kombinerer levende skuespillere og animasjon, og er minst like kaotisk som den er fantastisk. I rollen som selveste Dunderklumpen finner vi Beppe Wolgers, som mange kjenner som Pippis pappa fra Pippi Langstrømpe-filmene. Sagaen om Karl-Bertil Jonssons jul (1975), en skikkelig Robin Hood-fortelling om en ung gutt som tar fra rike og gir til fattige, skrev seg inn i hjertene til det svenske folk og vises årlig på svensk tv på julaften. Senere skulle Åhlin også regissere tv-serien om Albert Åberg (1979-1982), basert på Gunilla Bergströms barnebøker. Denne ble en av de mest elskede og sendte seriene i svensk-tv og har også vært vist i hele Skandinavia. Spillefilmen Ronja Røverdatter har vedvart å være en stor barnefilmklassiker siden den utkom i 1984, og på denne jobbet Åhlin både med kostymer, spesialeffekter og design av de uforglemmelige rumpenissene og villvettene.

En av Åhlins definitive mesterverker er nok likevel klassikeren Reisen til Melonia (1987), en fantasiversjon av William Shakespeares skuespill Stormen, med elementer fra både Jules Verne, Oliver Twist, Reisen til landet Det var en gang og Robinson Crusoe. Ideen til filmen hadde modnet i Åhlin etter at han noen år før hadde laget bokomslaget nettopp til Stormen og så likheter mellom stykket og en tidlig versjon av sitt eget manus. Resultatet ble en perle av en film, full av poesi, spenning og økokritikk. 

Senere laget han blant annet Hundehotellet (2000), en Agatha Christie-liknende kriminalfortelling på et øde hotell, og mer «trygge» adaptasjonsprosjekter som Laban: Verdens snilleste spøkelse (2007) og Emil og Ida i Lønneberget (2013). Han arbeidet også med en rekke filmprosjekter som aldri ble realisert, som Hoffmanns ögon, basert på en opera av Jacques Offenbach, som han selv anså som et av sine virkelige drømmeprosjekter. I løpet av karrieren mottok han en rekke filmpriser, deriblant den svenske Guldbaggen to ganger for Dunderklumpen! og Reisen til Melonia.

Per Åhlin døde tidligere i år, 91 år gammel. Animasjonsfilmarven og tegnekunsten hans lever heldigvis videre.