Hollywoods gullstandard
Bli kjent med Howard Hawks, en av filmhistoriens mest allsidige og solide regissører.
Sist endret 1. januar 2024
Hva har 30-talls-gangsterfilmen Scarface, screwball-komedien Bringing up Baby (1938), film noir-klassikeren The Big Sleep (1946), Marilyn Monroe-musikalen Gentlemen Prefer Blondes (1953), og western-filmen Rio Bravo fra 1959 til felles? Utover å være glitrende gode Hollywood-filmer med store stjerner på rollelistene, og noe av det ypperste i hver sin sjanger, er de faktisk alle regissert av en og samme mann. Han het Howard Hawks og var «probably the most typical American director of all», ifølge sin yngre kollega Peter Bogdanovich.
![Mann med hvitt hår hviler hodet på hånden og ser til siden.](https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=e8525b1e6a2a70af70391912311de72e 600w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=faeacf8d61b0ef100ed059a8b1aa5d3e 800w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=efb40461ac9f8c2a5037bd098f1497ee 1000w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=2add3a9fbfcf2fa28dd46bd279af6362 1200w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=8714a915dce2ab3cd9e7cb4144fcfeb3 1400w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=2a7720e2fe9259607956159e07b8a7c8 1600w, https://cin.imgix.net/images/howard-hawks-web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=89cff46b0bd49a1e1ba73e1c57bf0db0 1800w)
Howard Hawks regisserte filmer fra 1926 til utpå 70-tallet, i perioder én film i året, noen år til og med flere. Han var meget allsidig og innom de aller fleste sjangere i løpet av karrieren. Filmene hans var som regel store publikumssuksesser da de kom, likevel ble han ikke en kritikerfavoritt før seint i karrieren. Oscar-statuetter er ikke alt, men i Hawks’ tilfelle er The Academys avgjørelser en interessant målestokk: Kun én av hans filmer (Sergeant York, 1941) ble nominert til pris – og vant ikke – men allikevel mottok han en høythengende æres-Oscar i 1974, etter å ha blitt løftet opp og fram av Cahiers du cinéma og Nouvelle vague-bevegelsen først, og en generasjon av yngre regissører, som tidligere nevnte Bogdanovich, senere.
En forklaring på dette misforholdet kan være at Hawks i USA først gjerne ble sett på mer som en solid håndverker enn en auteur og filmkunstner. I intervjuer underbygger han gjerne denne oppfatningen selv med anekdoter om hvordan han skal ha instruert både skuespillere som John Wayne og kameramenn med varianter av replikker som: «If you can make two good scenes and not annoy the audience for the rest of the film, you’ll be a star».
Historiefortelleren
Idealet var en rettfram, no-nonsense, effektivt fortalt historie. Fokuset ligger på fortelling, karakterer og dialog mer enn en iøynefallende og lett gjenkjennelig visuell stil med fancy lyssetting og foto. Kamerabevegelsene er enkle, men skuespillernes handlinger i rammen kan være komplekse. Hawks er ikke så interessert i nærbilder, for der er ikke bevegelse og samhandling mulig. Karakterer som snakker sammen er ofte i samme bilde for å utnytte samspillet optimalt. Hawks leker dessuten ofte med dybde og lar små sidehistorier utfolde seg i bakgrunnen.
![En mann og en kvinne sitter ved siden av hverandre ved et kafébord.](https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=d38aa6c368ae4973dcd4788875563205 600w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=6880823e0468cd8f8d7f8966456e1345 800w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=9ea42316f58e3205b534ca1f38fd85da 1000w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=42a41795a0093562fde2035ea2f91ab1 1200w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=e9a8744e76f8c5db6b79eaeab57f3550 1400w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=4574fcf2b6aaec70a67d6cd0ffe928ce 1600w, https://cin.imgix.net/images/the-big-sleep-still.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=55639d5bda489cf6971332d84f9f4359 1800w)
Humprey Bogart og Lauren Bacall i The Big Sleep.
Hawks visste at filmene hans var helt avhengige av de aller beste skuespillerprestasjonene, og han gjorde alt for å presse mest mulig ut av hver Hollywood-stjerne han fikk tak i. Karakterene ble tilpasset skuespillernes styrker og personlige trekk, og noen ganger gikk tilpassingen også den andre veien: Hawks kunne for eksempel gi skuespillerne en måte å gå på, en gest eller et uttrykk som de ville bruke om igjen senere i karrieren.
Drivende dialog
Nesten hver scene i manus ble omskrevet, og dialogen fortløpende endret, på sett. Fokuset på tale og lyd ble Hawks signatur mer enn noen visuelle komponenter var det. Han var veldig opptatt av språk og smarte replikker, men også av farten på dialogen. Påstanden hans var at lydfilmen hadde sakket tempoet på filmen betydelig fordi man plutselig måtte få med seg alt karakterene sa, i stedet for å bare tyde reaksjonene og ansiktsuttrykkene deres.
En teknikk for å få opp tempoet igjen var rask og overlappende dialog, som ble et sjangertrekk spesielt i screwball-komedien, men som også dukker opp i andre sjangere. Ved å la replikker begynne og slutte med uviktige fyll-ord, kunne karakterene avbryte hverandre som i naturlig tale uten at publikum gikk glipp av vesentlig informasjon. I tillegg til at karakterene snakket i munnen på hverandre kontinuerlig, holdt også dialogen et ekstremt høyt tempo. I His Girl Friday er de visstnok oppe i rundt 240 ord i minuttet, som er omtrent det dobbelte av vanlig tale. Teknikken var en av regissørens genistreker, og ble ofte brukt for komisk effekt.
Macho menn og kvinnene som kan målbinde dem
Selv om mange av Hawks filmer er komedier og lette sjangerfilmer, er den underliggende tematikken ofte seriøs. Profesjonalitet og lojalitet, pliktfølelse og idealisme går igjen i mange av filmene. Å være god – kanskje mer i betydning dyktig enn moralsk – er et vesentlig trekk ved de fleste protagonistene.
Et tilbakevendende motiv er vennskap mellom menn, gjerne menn som starter som rivaler eller fiender og som så ender opp med å respektere og beundre hverandre, som i Rio Bravo, Sergeant York og Only Angels Have Wings. Filmene utspiller seg ofte i tradisjonelt maskuline miljøer, på øde flyplasser, ute i ørkenen, i avisredaksjoner, i krigssoner eller blant gangstere.
![Flere menn med cowboy-hatt og revolver.](https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=16157eaddf499dd5066a085147311d63 600w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=4d8429367d05aa03922916295c0e8ab3 800w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=e6f311216355e1a45129a7e705945c8a 1000w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=1f3b7181c13d6bc97e9c01e600f971e0 1200w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=002a7d8a260b40fb1378f41e2f4d7c0f 1400w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=ea6611d430b61120851e4bd27df6e1e6 1600w, https://cin.imgix.net/images/Red-River.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=0907b3cc3907d8866f24c0f0bc114a1b 1800w)
John Wayne og Montgomery Clift i Red River (1948).
De heltinnene som skal kunne hevde seg der må være minst like tøffe som mennene, og Hawks har en god del av dem. Kvinnerollene hans er ofte overraskende interessante for sin tid, usentimentale og rappkjeftede, såpass at en «hawksian woman» er blitt en arketyp i filmvitenskapen. Kroneksemplet er Lauren Bacalls karakterer i To Have and Have Not og The Big Sleep, eller Katherine Hepburn i Bringing up Baby.
Men også filmer som balanserer ytterst på grensen av hva som er innafor i dag, som Gentlemen Prefer Blondes, hvor pupper og babystemme er viktige ingredienser, handler ved nærmere ettersyn om to utspekulerte, taleføre, og på sin måte dyktige kvinner, og vennskapet dem imellom. Og i andre filmer igjen, som Man’s Favourite Sport? (1964) eller I Was a Male War Bride (1949), er reversering av tradisjonelle kjønnsroller og menn i kvinneklær kilde til komikk.
Gentlemen prefer Hawks
Howard Hawks var ikke bare regissør, han var også produsent og skrev mange manus selv,gjerne i samarbeid med vennene Hemingway og Faulkner. I tillegg var han flyver, krigsveteran, gambler og skrønemaker, og fant opp mange historier, både til filmer og om seg selv. Han framstilles gjerne som ganske macho, med en personlighet som matchet registilen: upretensiøs og liketil, profesjonell og idealistisk, fokusert på fart og effektivitet, samarbeid og improvisasjon.
Howard Hawks er kanskje fortsatt ikke blant de aller mest kjente regissørnavnene, men filmene hans har vist seg å ha energi, humor og bestandighet som få andre. Innflytelsen på senere filmskapere er stor: Robert Altman benyttet Hawks dialogteknikk i filmer som M*A*S*H (1970) og Nashville (1975). Peter Bogdanovich laget i 1972 What’s Up, Doc?, en nyinnspilling av Bringing Up Baby, og Scarface-remaken til Brian de Palma er idag mer kjent enn originalen. Godard, Fassbinder, Scorsese og Tarantino er blant de mangeregissørene som er Hawks-beundrere.
Filmene i serien
Vi viser ti filmer av Howard Hawks i januar og februar. Les om dem her.