Filmkunstens fantomer
Opplev uhørt vakre og formeksperimenterende verk som provoserte sovjetiske myndigheter i denne serien viet Sergej Parajanov og Mikhail Vartanov.
Sist endret 10. mai 2024
![To skjegget filmregissører, en av dem holder en paraply.](https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=bcba59c71976757edb7741e25a21fa7a 600w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=436eaa140790977dfbc4d790f104bfb4 800w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=5c81915f7df167abeee1c1dc6171a0f9 1000w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=3edb7ff99cfbc5e669426a395ca22c24 1200w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=b48afa303ec83147c1688151eaf1c3dd 1400w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=5b0a9d41f5b64bcaf52a0634a00bb71f 1600w, https://cin.imgix.net/images/VartanovsParajanovTheLastSpring.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=62a5af9d984d558aaed4f4de5d3eb1b6 1800w)
Sergej Parajanov (Sarkis Paradjanian) ble født av armenske foreldre i Tblisi, Georgia i 1924. Etter studier i Moskva ble han ansett som en «ufarlig» regissør, helt til han i 1964 laget det rike, poetiske mesterverket Fortidens skygger.
Å si at Fortidens skygger bryter med alle filmens tradisjonelle narrative koder og representasjonssystemer er en underdrivelse. Kritikere tok hyppig i bruk adjektiver som «hallusinatorisk», «berusende» og «delirisk» for å beskrive den. Parajanovs bevisste estetiske strategi var å utfordre og utforske konvensjonene omkring det filmatiske roms natur og forholdet mellom tilskuer og lerret.
Fortidens skygger var blant de første filmene i en ny tendens blant unge sovjetiske filmarbeidere – fra tidlig på1960-tallet ble de mest interessante sovjetiske filmene produsert i de regionale studioene, spesielt i Ukraina og Georgia. Disse filmene skildret lokal historie, folklore, tradisjoner, myter og religion. Man begynte å lage filmer der form og innhold ikke lenger bar preg av den rådende sosialrealismen; måten filmen ble fortalt på var viktigere enn selve handlingen.
Ideologiske problemer
Fortidens skygger mottok priser og fikk internasjonal anerkjennelse, men myndighetene i Moskva var kritiske. Filmens vektlegging av etniske elementer ble tolket som opprørsk, ukrainsk nasjonalisme og filmens «formalisme» ble sett på som motvilje mot den offisielle sovjetiske sosialrealistiske estetikken. Det ble lagt hindringer i veien for kinovisninger fra Sovkino-representanter. Parajanov ble personlig angrepet av partisekretæren for å ha «ideologiske problemer», og ble nektet utreise til de mange internasjonale filmfestivalene som inviterte ham. I de ti årene som fulgte fikk han refusert ti av sine manuskripter, og måtte ta jobb som manusassistent og skuespiller i andre regissørers filmer.
Et prosjekt slapp riktignok igjennom. Granateplenes farge ble produsert i Armenia, Georgia og Aserbajdsjan i 1969. De sovjetiske myndighetene reagerte imidlertid også negativt på denne «formalistiske og lite sosialistiske» filmen. Den ble lenge nektet vist, og kom først i begrenset kinodistribusjon tidlig på 1970-tallet – klippet om og forkortet av regissøren Sergej Jutkevitsj uten Parajanovs godkjennelse.
Parajanov hentet inspirasjon fra armenske ikoner, persiske tepper og kunst fra hele den kaukasiske regionen til Granateplenes farge, et abstrakt og sanselig kunstverk av en film, av mange i dag regnet som Parajanovs hovedverk. Objekter og personer er tablåaktig avbildet, perspektivene er forflatet. Mange av scenene er modellert etter folkelige maske- og mimetradisjoner. Lyden er konsekvent adskilt fra bildene, det er ingen synkron dialog. Tematisk er hovedvekten lagt på dualitetene hellig/verdslig og kvinne/mann. Dette understrekes ved at filmens mannlige og kvinnelige elskende spilles av samme person, Sofiko Chiaureli.
I 1973 sendte Parajanov et langt telegram til den sovjetiske filmministeren, der han protesterte mot forfølgelsen av opposisjonelle og kunstnere i landet. To dager senere, 17. desember, ble han arrestert. Etter en forvirrende rettsak, der også anklager om oppbevaring av pornografi, valutaspekulasjon og homoseksualitet ble trukket inn, ble han i 1974 dømt til fem års fengsel – for svartebørshandel med kunstgjenstander. Etter en internasjonal kampanje som involverte størrelser som Truffaut, Buñuel, Pasolini og Antonioni, ble han løslatt i 1977.
![En mystisk kvinne har en høne sittende på skulderen og en blomsterkrans på hodet.](https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=1860312577ac77c942eecd06f88617a7 600w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=185af3e4add6bcfd9f7791bc428ef7b2 800w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=a335e48badc74d9e8f0d69fc07c1c800 1000w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=766713e2c22e969fa9a48a6d118ac32d 1200w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=2a4edad06bd1425d7334de6dad91aa42 1400w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=1faa2032090f153a4c3b5ab180b32cc3 1600w, https://cin.imgix.net/images/ParajanovPomegranates.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=2e6f5b53ef21bc586ca3b071e1b41a3a 1800w)
Poetiske tablåer
Etter dette ble han lenge nektet å arbeide i filmindustrien. Først i 1984 kom Legenden om Surams festning. Som i sine tidligere filmer forteller Parajanov i nesten uhørt vakre tablåer, noen ganger er det episoder som driver handlingen framover, av og til rent poetiske innskudd, ofte med sterk billedsymbolikk. Flere sider ved Legenden om Surams festning er knyttet til middelalderens ikoner, ikke minst billedkomposisjonen, der helheten er viktigst. Det er ingen «skuespillernes film», men en film der ansikter, steder og bevegelse mikses sammen av Parajanov (og manusmedarbeider Dodo Abashidze) for å hylle den nasjonale kulturarven. Hele filmen ble tatt opp på location, og anakronismene som man tror har sneket seg inn (f.eks. olje-tankere i bakgrunnen på havnen i Gulansharo) er plassert der for å vise båndene mellom fortid og nåtiden.
I 1988 kom det som skulle bli Parajanovs siste film, Ashik Kerib, et romantisk drama basert på et dikt. Dette er også en episodisk film med vakre tablåer, men her er mer humor og ømhet, som når den omvandrende sangeren forsøker å skape seg et navn godt nok til å fortjene sin elskede. Sergej Parajanov rakk aldri å gjøre ferdig sin neste film The Confession (Khostovanank) før han døde i 1990. Men mye av det han rakk å filme kan man se i Vartanovs utmerkede dokumentar Parajanov: The Last Spring.
![En tankefull maske.](https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=c2fd12aef8c775e58f320febe56f0c03 600w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=868ea00bfe247a8bedae1de624343d9a 800w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=d8dd500b33e7f8c7f5cea43a458734e2 1000w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=e508d7d01ef03474f7de732240013d2c 1200w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=822bdf927eb2856c176baf8c1c4fa716 1400w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=00439db0ee32f926cfa14c706fa9cc80 1600w, https://cin.imgix.net/images/ColorOfArmenianLand_web.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=a2e5600dc518d11ec03f0a3b0ff21fbb 1800w)
Mikhail Vartanov
Vartanov var en av Parajanovs nære venner og i sin debutfilm, The Color of Armenian Land, besøker han settet når Parajanov spiller inn Granateplenes farge. Han fanget unike bilder av en mester i arbeid, men dessverre var det en av grunnene til at filmen ble stanset. «Klipp ut bildene av Parajanov og Minas Avetisjan!» var beskjeden Vartanov fikk. Da han sa nei ble filmen nektet vist, og Vartanov selv fikk store vansker med å få gjøre nye prosjekter.
Virkelig store problemer fikk han da han kjempet for å få satt fri Parajanov fra fengsel – da mistet han jobben på Armenias eneste filmstudio og var i praksis ute av stand til å forsørge seg. Hjelpen kom fra to gode venner fra regissørstudioene, Artavazd Peleshian og Gennadi Melkonian, som ansatte ham som fotograf (og ukreditert manusforfatter) på filmene sine, hvorav flere har blitt klassikere i den armensk-sovjetiske filmhistorien, som Seasons (1975) og The Mulberry Tree (1980). Først i 1984, samme år som Parajanov, fikk Vartanov vende tilbake til regiyrket, og med sedvanlig mot tok han opp kontroversielle tema, som Stalins forbrytelser i Erased Faces (1987). Sin aller siste film lagde han utenfor studiosystemet, Parajanov: The Last Spring (1992), og det ble en film det russiske filmakademiet belønnet ham med en pris for. Med denne filmen under armen forlot han sitt hjemland i 1993 og bosatte seg i USA.
I forkant av forestillingen Fortidens skygger 7. mai blir det møte med Martiros Vartanov og visning av hans kortfilm Our Turn (3 min, 2020) og til forestillingen Granateplenes farge 8. mai blir det en innledning av Martiros Vartanov og visning av hans kortfilmer The Last Film (3 min, 2014) og The Ressurection of Sayat Nova (3 min).
Her finner du oversikt over alle filmene i serien.
Samarbeidspartnere
Serien er et samarbeid med Parajanov-Vartanov Institute.