To jenter på en blomstereng.

Maquia: When the Promised Flower Blooms

Maquia tilhører en rase alvelignende mennesker, iolph, som lever uvanlig lange liv, såpass lange at de har følt trangen til å isolere seg på en øy, langt borte fra resten av verden. Men så møter hun et menneskebarn.

Iolphene tilbringer livene sine i harmoni med naturen og vever tiden inn i lange, vakre og intrikate stoffer som er svært ettertraktet av kjennere. Allerede fra de er barn blir de advart mot å ha noe med andre å gjøre, særlig mot å føle noe for dem med et mye kortere livsløp. Menneskene på sin side misunner iolphenes nesten evige ungdom og frykter det som er annerledes, men etter lang tids isolasjon er iolphene blitt nærmest mytiske, glemt av de fleste. Men ikke alle.

I menneskenes verden er magiens tidsalder over, og kun svake spor står igjen fra en fortid hvor fantastiske vesener levde side om side med mennesket. Nå er industrien på fremmarsj, og med den forrykkes balansen både i naturen og i politikken.

Kvinnene i registolen

I et land hvor det er svært langt mellom de kvinnelige regissørene, er det oppløftende å se med hvilken selvfølgelig autoritet de nå tar plass i regissørstolen og skaper strålende mesterverk, også innen anime. Ofte med en helt annen innfallsvinkel enn deres mannlige kollegaer, noe som blir svært tydelig i Maquia. Her møter vi en ung kvinnelig iolph på søken etter sin egen skjebne, hvor kjærligheten står sentralt, og særlig morsrollen blir problematisk når hun får ansvaret for et menneskebarn. I likhet med Naoko Yamada (A Silent Voice) bruker Okada genren til å ta opp problemstillinger som gir filmene en helt egen tyngde og emosjonell kraft.

Og nok en gang lar vi oss overvelde av den rene fortellergleden som anime på sitt beste kan vise frem. Her skapes det nye, eventyrlige verdener, komplett med historie, religioner og mytologier, som man kan fordype seg i, fortape seg i eller bare la seg fortrylle av.

Maquia: When the Promised Flower Blooms settes opp på alle de norske cinematekene.

Mari Okada

Dette er debut som regissør, men hun har allerede en lang karriere bak seg som manusforfatter innen anime. Selv om hun har beveget seg i alle retninger innen genren, er det kanskje oppvekstskildringene inspirert av hennes eget hjemsted i Chichibu som huskes best: Anohana: The Flower We Saw That Day (2011), Home Sweet Home (2013) og The Anthem of the Heart (2015).

…this is one of the most beautiful and immersive animated features to receive a release this year. […] But the greatest beauty is in Okada’s script. She translates so perfectly the basic human condition: we are creatures of loss, but we are not solely that. We are instead defined by how we face those inevitable partings in whatever time we have. Richard Whittaker, Austin Chronicle
‘Fantasy’ often conjures visions of a Tolkien-esque mix of dragons, elves, quests and big blokes with axes, but Japanese writer-director Mari Okada’s animated epic has done something impressively new with the genre. Time Out
Teknisk informasjon om filmen Maquia: When the Promised Flower Blooms
Attributt Verdi
Spilletid 1t 55m (115 minutter)
Originaltittel Sayonara no Asa ni Yakusoku no Hana o Kazarō
Produsert Japan 2018
Regi Mari Okada
Tale Japansk
Tekst Engelsk
Aldersgrense 9 år
Visningsformat DCP
Lyd 5.1
Bildeformat 1.78:1
1.78:1