Før revolusjonen

20 år gamle Fabrizio slites mellom sin marxistiske overbevisning og sin borgerlige bakgrunn. Hans egentlige ønske er å forfølge en politisk engasjert livsstil sammen med vennen Cesare, som er kommunist, og kvitte seg med sin borgerlige ballast og sin overfladiske kjæreste Clelia. Han innleder et forhold til sin unge tante, men å leve i tråd med idealene viser seg å være vanskelig. Filmens impresjonistiske, flytende stil beskriver virkningsfullt Fabrizios personlige krise og hans patetiske kamp mot omgivelsene.

Bertolucci lagde filmen da han var 22, og er allerede her inne på de tematiske stiene han skulle forfølge siden (for eksempel i Fascisten og 1900) – spesielt konseptet med den unge idealisten som slites mellom sin politiske overbevisning og sin konservative bakgrunn. Stilistisk er filmen overraskende moden og kompleks, med elementer vi kjenner fra regissører som Resnais, Godard, Rossellini og Pasolini.