Kvinne som ser ut av bildet.

Days of Being Wild

Wong Kar-wais første mesterverk.

Wong Kar-wais praktfulle andre-film, Days of Being Wild fra 1991, er filmen der vi virkelig ser hvilket talent vi har med å gjøre. Her etablerer han samarbeidet med den australske fotografen Christopher Doyle, og med det den visuelle stilen som siden skal vekke så mye fascinasjon og beundring verden over i årene som kommer. Handlingen utspiller seg i Hong Kong i 1960, og i rollene møter vi Leslie Cheung og Maggie Cheung som de to unge som møtes i natten.

Stilen er riktignok ikke så markant som den ble med Chungking Express tre år seinere, men Days of Being Wild har alle de typiske Wong Kar-wai-trekkene, både stilistisk og innholdsmessig. Det meste foregår om natten, og det handler om kjærlighetssyke, lengtende, søvnløse mennesker som driver rundt langs regnvåte gater i Hong Kongs neon-belyste natt. Handlingen utspiller seg i Hong Kong i 1960. Vi møter Leslie Cheung (som siden gjorde glimrende roller i Ashes of Time og Happy Together, men som sørgelig tok sitt eget liv i 2003) som Yuddi, en ung, rotløs mann som går fra forhold til forhold uten å bry seg det spor om de knuste hjertene som ligger i kjølvannet hans. Filmen åpner med at Yuddi møter Su Lizen, en vakker, ung kvinne (Maggie Cheung i en av hennes beste roller) som jobber i en kiosk, og utbryter: «I natt kommer du til å se meg i dine drømmer». Han sier dette så selvsikkert som kun den mest drevne gigolo kan få seg til, og når Su Lizen neste dag sier at hun ikke drømte om han, trekker han bare på skuldrene og sier: «Det teller ikke. Det er fordi du ikke sov i det hele tatt i natt.» Yuddi og Su Lizen innleder snart et lidenskapelig forhold, men han klarer fremdeles ikke å slå seg til ro.

I måten han skildrer urban ensomhet, er Wong Kar-wai ofte i nærheten av Antonionis skildringer av fremmedgjorte, isolerte individer i Roma i trilogien L’avventura, La notte og L’eclisse – selv om den visuelle stilen til de to regissørene er aldri så forskjellig. Men det handler mye om stillstand, om venting, om en pirrende dveling også i Wongs filmer. Om mennesker som lengter seg bort. «Jeg vil hjem,» sier Su Lizen i en ekstremt rørende monolog i Days of Being Wild. «Men Hong Kong er ikke mitt hjem. Nettene er lange, og der er ingen steder å gjemme seg. Jeg får ikke sove.»

Days of Being Wild er, som alle filmene til Wong Kar-wai, nydelig fotografert, og bruken av musikk er like fremtredende og inspirert som alltid. Selv mener Wong at Days of Being Wild kan ses som den første filmen i en trilogi som fortsetter med In the Mood for Love og 2046.

Kanskje selve nøkkelfilmen til Wong Kar-wai, like oppsiktsvekkende i sin samtid som Hiroshima mon amour og Til siste åndedrag var i sin tid. Village Voice
En vakkert laget film …et mesterverk. Austin Chronicle
Teknisk informasjon om filmen Days of Being Wild
Attributt Verdi
Spilletid 1t 34m (94 minutter)
Originaltittel Ah fei zing zyun
Produsert Hong Kong 1990
Regi Wong Kar-wai
Skuespillere

Maggie Cheung, Leslie Cheung, Andy Lau, Tony Leung

Tale Kantonesisk, engelsk, mandarin
Tekst Svensk
Aldersgrense 12 år
Visningsformat 35mm