Cabaret

Den britisk-amerikanske forfatteren Christopher Isherwoods antegninger fra 30-tallets Berlin i full dekadent forråtnelse har vært til inspirasjon for både teater og film. I Bob Fosses filmversjonen forvandles de til et blendende fyrverkeri med et skremmende bakteppe, ikke ulikt det vi den siste tiden har sett i tv-serien Babylon Berlin. Inspirasjonen fra malere som George Grosz, samt Bertolt Brecht og Kurt Weills Tolvskilingsopera, er også tydelig hos Fosse.

Engelskmannen Brian Roberts kommer til Berlin i 1931 og leier en liten leilighet. Her møter han den promiskuøse og eksentriske amerikaneren Sally Bowles som lever av å synge og danse på Kit Kat Klub. Brian kommer tett på både Sally og en rik tysk playboy, mens nazismen stormer frem. Liza Minnelli spiller Sally Bowles som et karrierelystent barn med store øyne et eller annet sted der Weimarrepublikkens og nazismens netter møtes. Også Joel Gray som konferansier på klubben er makeløs; en hånflirende klovn og et ironisk speil for både det dekadente publikummet han lever av og de støvletrampende misfostre som begynner å komme inn fra mørket. Hans kjærlighetssang til en ape er et vemodig oppgjør med antisemittismen.

Cabaret er en fengende musikal med klassiske numre som «Willkommen», «Two Ladies», «Money Money» og «Mein Herr», men også mye mer: Manuset, opprinnelig for teater, klarer å belyse enkeltmenneskers psykologi vevet inn i store samfunnsmessige omveltninger i Berlin i slutten av 30-årene. Vi opplever skjebner og valg under et sterkt politisk press.

Filmen er fra 1972 og ga Oscar til Bob Fosse for beste regi, Liza Minelli for beste kvinnelige hovedrolle og Joel Grey for beste mannlige birolle.