Forbidden Planet, 1956, regi: Fred McLeod Wilcox

Science fiction, del 3: Verdensrommet

Publisert: 18.12.2017 | Sist endret: 20.12.2017

I 2017 og 2018 samarbeider Torshovteatret og Cinemateket om å sette opp science fiction på scenen og på lerretet. Først ute var teaterstykker og filmer som tematiserer mennesket, så vendte vi blikket mot samfunnet og i tredje del er det verdensrommet som står i fokus.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Relatert

«At most terrestrial men fancied there might be other men upon Mars, perhaps inferior to themselves and ready to welcome a missionary enterprise. Yet across the gulf of space, minds that are to our minds as ours are to those of the beasts that perish, intellects vast and cool and unsympathetic, regarded this earth with envious eyes, and slowly and surely drew their plans against us.»

– H.G. Wells, The War of the Worlds

Den 20. juli 1969 landet romskipet «Eagle» på månen med Neil Armstrong og Buzz Aldrin om bord. Seks timer senere satte Armstrong foten ned i månestøvet, og ble det første mennesket som noensinne hadde berørt et annet himmellegemes overflate. Denne unike bedriften ble direkte overført på tv og ga menneskeheten virkelig en følelse av å ha trådt inn i en ny æra, hvor besøk på fremmede kloder bare var noen skritt unna. Slik skulle det ikke gå, kun tolv mennesker har noensinne gått på månens overflate og sist gang det skjedde var da Eugene Cernan og Harrison Schmitt kjørte seg en tolv kilometer lang tur i en Lunar Rover den 14. desember 1972. Likevel inkluderer vi i denne siste delen av vår store science fiction-satsning, den spektakulære dokumentaren Footprints on the Moon –  Apollo 11, som i strålende Technicolor tar oss med tilbake til den begivenheten som gjorde at en hel verden holdt pusten disse augustdagene i 1969.

Hvem er førstemann til Mars?

Vi har ikke sendt mennesker til flere kloder, men det vi har lært siden den gang er nesten like fantasieggende. De tusenvis av eksoplaneter (per 1. november 2017 er 3693 planeter oppdaget utenfor vårt solsystem) som vi nå vet om antyder hvor vilt og mangfoldig universet er, men også noe om hvor det finnes planeter i en beboelig sone og dermed hvor vi bør rette fokuset om vi ser etter intelligent liv andre steder. I følge Stephen Hawking har vi ikke noe valg, om vi skal overleve som art må romreiser være fullt utviklet innen år 2600. Det er uansett ikke noen tvil om at vi nå er inne i et nytt kappløp i rommet, hvem vil være det første mennesket til å sette sin fot på Mars? Etter at Kina har varslet at de vil lande mennesker på månen innen 2020, og Nasa antyder ett gjenbesøk, regner man med at dette bare er forberedelser til en lengre ekspedisjon. I tillegg har både India og Det europeiske romfartsprogrammet allerede med hell sendt sonder til Mars…

Utenomjordiske står sentralt i religion

Det finnes naturligvis de som hevder at vi ikke trenger se så langt ut i verdensrommet for å finne spor etter fremmede sivilisasjoner, at styresmaktene skjuler bevis for slike besøk. Mens andre mener vi bare trenger å skue tilbake i tid, at våre forfedre var i kontakt med høyerestående besøkende som både inspirerte religionenes utforming og ingeniørmessige bragder. Det kan være lett å avfeie slike påstander som enkeltindividers forvillelser, men det er ikke tilfeldig at Scientologene, Nation of Islam og Mormonene har besøk fra fremmede kloder sentralt i sine religioner, og utnytter appellen dette har på mennesker.

Independence Day, 1996, regi: Roland Emmerich

Alt dette gir naturligvis skapende krefter ideer, og science fiction er blitt en av filmens mest stabile genrer, hvor det konstant produseres nye og kreative verk. Hvor det fabuleres og spekuleres over hvilke konsekvenser kontakt med fremmede intelligenser vil få for menneskeheten. Er vi så unike som vi tror, eller kryr universet av intelligent liv? Og der møter vi Fermis paradoks – hvor motsetningen mellom mangelen på bevis for utenomjordisk liv og det høye estimatet på jordlignende kloder i universet blir et problem. Dermed blir det i fiksjonen vi kan prøve ut forskjellige scenarioer, skal vi forberede oss på den store invasjonen eller vil de ta oss til neste nivå på evolusjonens stige?