Christopher Nolan

Den utfordrende blockbusteren

Publisert: 22.06.2017 | Sist endret: 10.07.2017

Christopher Nolans filmografi består overveiende av store og påkostede produksjoner og filmene hans med blir møtt med store forventninger av både den kresne cineasten og den jevne kinogjenger. Vi viser åtte av den britiske regissørens filmer, inkludert hans helt nye epos Dunkirk.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Relatert

Til tross for den høye underholdningsverdien og den åpenbare blockbusterdimensjonen, lager ikke Nolan lettfordøyelige popcornfilmer. Filmene hans er krevende å se, noe som i høy grad skyldes den komplekse narrative strukturen som er et gjennomgående trekk hos Nolan. Det er ofte en utfordrende øvelse å følge Nolans plotlinjer. Memento fortelles hovedsakelig baklengs, The Prestige har flere tidslinjer, og gitt filmens hyppige sprang mellom disse tidslinjene er det ikke til enhver tid godt å vite hvilken tidslinje man befinner seg i. I Inception foregår det meste av handlingen i karakterenes drømmer og i forskjellige lag av underbevisstheten deres. Insomnia, en remake av Erik Skjoldbjærgs film med samme navn, har en mer klassisk og lineær struktur, men det kan være krevende, for ikke å si ubehagelig nok, å befinne seg inne i etterforsker Will Dormers hode, plaget som han er av nettopp insomnia og mulig dårlig samvittighet; han er ikke sikker på om han drepte sin partner Hap mens de jaktet på den egentlige morderen, ved et uhell eller med et slags ubevisst overlegg.

Insomnia, 2002, regi: Christopher Nolan

Hap var i ferd med å sette Dormers karriere som etterforsker på spill i kjølvannet av en intern etterforskning og Dormer har i hvert fall ett svin på skogen. Identiteten hans går langsomt i oppløsning i takt med søvnløsheten og den tiltagende kontakten med den manipulerende morderen, som han har uhyggelig mye til felles med. Er han kanskje ikke den dyktige etterforskeren han, og de fleste andre, tror han er, men en korrupt morder som primært er ute etter å redde sitt eget skinn og karriere?

Usikker og flytende identitet

Her ligger nøkkelen til Nolans avanserte narrativer. Protagonistene hans plages ofte av en usikker og flytende identitet, og drives av behovet etter å stabilisere den (identiteten sin). Slik som Cobb i Inception som vil tilbake til sine barn og fjerne sin kone som begikk selvmord fordi hun ikke lenger trodde hun befant seg i den virkelige verden fra underbevisstheten og drømmene sine. Eller som Leonard i Memento som stabiliserer identiteten sin med motsatt strategi: gjennom å beholde selvbedraget. Hans livs eneste mål er å finne sin kones voldtektsmann og morder, og drepe ham.

Memento, 2000, regi: Christopher Nolan

Leonard har ingen korttidshukommelse og husker ingenting av det han har gjort eller sagt for fem minutter siden, ei heller at han faktisk allerede har funnet konas morder og gjort det av med ham, og det for lenge siden. I de korte minuttene av gangen han er klar over realitetene, plages han ikke av dette, han vet at han kommer til å glemme det igjen om meget kort tid, og at han da igjen vil begynne på den samme jakten. Hans identitet har blitt å være en selvbedragende og evig hevner. I The Prestige er motivet om usikker identitet tonet ned, her ligger det mer på et metanivå. Vi er ikke sikre på hva vi ser, eller rettere: har sett, før filmens slutt. Filmen handler om to magikere og filmmagikeren Nolan holder oss i det uvisse til siste slutt. Filmen kan sies å være a magic trick i seg selv.

Batman - til hvilken pris?

I den bejublede Batman-trilogien har Nolan en enklere fortellerstrategi, men identitetsproblematikken er til gjengjeld åpenbar. Den isolerte og evig plagede Bruce Wayne kommer aldri på det rene med seg selv om han bekjemper kriminelle fordi han vil det beste for befolkningen i sin elskede hjemby Gotham City eller om han egentlig drives av en hevntørst, eller om du vil, kjemper mot indre demoner, fordi hans foreldre ble skutt og drept av ransmenn på gaten da han var barn. Hans identitet som Batman settes også på en hard prøve i The Dark Knight. Hvor langt må han gå, og hvilken pris har det, både for Batman som rettferdighetens symbol og for Wayne selv, å beseire den hoppende gale Jokeren, som ikke skyr noen midler og faktisk ikke har noen annen agenda enn å, for å si det med Waynes butler Alfred, «see the world burn»?

Interstellar i særklasse

Interstellar stiller, til tross for at den komplekse narrative strukturen gjør seg gjeldende i filmens siste del, i en særklasse i Nolans filmografi, om enn i en tvilsom en av slagsen. Det er en bredt anlagt romfilm som åpenbart forsøker å ta over plassen til Stanley Kubricks 2001: En romodyssé, eller i hvert fall dele Kubricks førsteplass i sjangeren. Det slaget var tapt på premieredatoen, men gå og se begge filmene på 70mm-festivalen og døm selv!

Glem heller ikke å se hans nyeste film Dunkirk i samme format i forkant av festivalen.

Lagre