In this Corner of the World

In this Corner of the World, 2016, regi: Sunao Katabuchi

Hvis man noensinne trengte et bevis for at japansk animasjonsfilm (anime) for lengst har blitt voksen og kan gi vidunderlige filmopplevelser uten å bevege seg inn i eventyrenes verden, finnes det etter hvert mye god film å velge i. En som vi hittil ikke har sett i Norge er Sunao Katabuchis nye film – In This Corner of the World – som vi i våre øyne ikke er noe mindre enn et mesterverk, både visuelt, strukturelt og historisk.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Filmfakta

Original tittel:
Kono sekai no katasumi ni
Aldersgrense
12 år
Nasjonalitet:
Japan
Produsert:
2016
Regi:
Sunao Katabuchi
Format:
dcp
Språk:
Japansk
Tekstet:
Svensk
Spilletid:
2t 10min
Med:
Non, Megumi Han, Yoshimasa Hosoya

Ut i fra en enkel fortelling om ungpiken Suzu, som vokser opp i en forstad til Hiroshima på 30-tallet, veves en fascinerende historie om hvordan de store begivenhetene påvirker vanlige menneskers liv. På mange måter er dette en dristig film, som våger å pirke bort i vanskelige tema med en ytterst følsom hånd. Filmen er ikke redd for å konfrontere det moderne mennesket med fortidens synder, som militarismen og tradisjonenes tvangstrøyer – og i bakgrunnen ulmer vissheten om den enorme tragedien som endte krigen. Hele tiden er det Suzus perspektiv som styrer hvilke hendelser vi fokuserer på – de små og store dramaene i hverdagsmenneskets liv, mens historiens store begivenheter danner det bakteppet alt utspiller seg mot.

Komplekse karakterer

Suzu har alltid likt å tegne, og har et godt øye for den skjønnhet verden har å by på. Hennes barndom i landlige omgivelser, er preget av nøysomhet og sterke familiebånd, hvor den daglige rutinen en sjelden gang blir brutt av noen minneverdige opplevelser. Såpass sterkt opplever Suzu disse øyeblikkene at kontakten med virkeligheten blir skjør, og vi som tilskuere blir usikre på hva som egentlig skjedde. Var det slik, eller er det hennes kunstnersinn som forsterker, skjønnmaler eller overdriver opplevelsene? I alle fall er de betydningsfulle, der de kommer tilbake senere i livet og øver sterk innflytelse på henne. Drømmen om en kunstnerkarriere blir raskt knust av realitetene, og Suzu blir giftet bort til en ung mann i nabobyen. En av filmens store styrker er hvordan kompleksiteten i karakterene får lov til å komme til syne. Som oftest domineres anime-karakterer av et eller to personlighetstrekk, men her lar Katabuchi alle være mennesker, med sine gode og dårlige sider. Mange ganger lar han oss tro vi har forstått personene og kan forutsi deres reaksjonsmønster, for så å la dem overraske oss ved å vise frem nye sider.

"Jeg ville dø som en dagdrømmer"

Ikke overraskende er filmen basert på en manga av Fumiyo Kono, som er oppvokst i områdene filmen utspiller seg i. Denne kvinnelige manga-forfatteren har nok lagt mye av seg selv i Suzu, der hun drømmer seg bort i sine vidunderlige tegninger. «Jeg ville dø som en dagdrømmer» sier Suzu et sted i filmen, noe som møtet med krigens brutalitet nekter henne. Og her finner vi nok filmens virkelige budskap, når illusjoner og drømmer blir borte i møtet med en hard virkelighet. Det er passende å tenke på i en verden hvor stormannsgale statsledere nok en gang rasler med masseødleggelsesvåpen…

Umulig å ikke la seg berøre

For mange er nok Isao Takahatas Grave of the Fireflies anime-filmen som best beskriver de rystende forhold i Japan under den andre verdenskrig. Naturlig nok, da dette rørende vakre og ytterst skremmende mesterverket er helt umulig å ikke bli berørt av. Nå får denne filmen selskap av et nytt storverk om livet i denne perioden, men her kanskje med et lite håp om en bedre fremtid?

Kommentarer

/ Alle kommentarer

Vises:

Torsdag 19.10.2017
Tancred 18.30 Kjøp billett
Lørdag 21.10.2017
Lillebil 16.00 Kjøp billett
Søndag 22.10.2017
Lillebil 20.00 Kjøp billett