Fahrenheit 451

Både Cinemateket og Torshovteateret vier 2017 og 2018 til science fiction og har delt inn hvert halvår i et tema. Først ute var et blikk på mennesket. Nå løfter vi blikket litt og ser på noen filmatiske spådommer om hvordan fremtidens samfunn vil være.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Filmfakta

Aldersgrense
9 år
12 år
Nasjonalitet:
Storbritannia
Produsert:
1966
Regi:
François Truffaut
Format:
35mm
Språk:
Engelsk
Tekstet:
Norsk
Spilletid:
1t 42min
Med:
Oskar Werner, Julie Christie, Cyril Cusack

Fahrenheit 451 er Ray Bradburys mørke framtidssamfunn sett gjennom Truffauts øyne. Skjønt, hvor i tid befinner vi oss? Vi begir oss inn i et samfunn der det skrevne ord er bannlyst. Bak forbudet ligger tanken om at litteratur kan skape individualisme, selvstendig tenkning og splittelser, noe som igjen kan true riket. Innbyggerne synes å lide av en sensorisk frarøvelse, deres eneste forbindelse med nyheter og underholdning er det de får kollektivt via enorme fjernsynsskjermer myndighetene har satt opp. Alle borgerne er medlemmer av den store «Familien», der kapteinen er den omtenksomme Faderen, som imidlertid tidvis snur og blir en tøff og ensporet disiplinær.

Bokfolket

I dette framtidssamfunnet finnes det også noen mennesker som kaller seg «bokfolket». Disse har bortgjemte bøker som de har lært seg utenat, og slik bringer de det skrevne ordet og den frie tanken videre. Brannvesenet er engasjert av myndighetene for å oppspore og brenne bøker der de måtte finne dem. 451 grader Fahrenheit er den temperaturen vanlig bokpapir antennes ved, derav filmens tittel. En dag faller en brannmann for fristelsen til å undersøke hva han egentlig brenner. Mannen stjeler en bok.

Mellommenneskelige relasjoner

Truffaut har ikke gjort en science fiction-film med mange fantastiske, spektakulære virkemidler. I stedet fokuserer han på hvordan mellommenneskelige relasjoner kan utvikle seg i et papirløst samfunn. Replikkene er billedlige, fordi et samfunn uten skriftspråk ikke danner setninger, men former. Filmens manus ble skrevet på fransk, oversatt til engelsk, så til fransk igjen, og tilbake til engelsk. På denne måten fjernet Truffaut alle språklige nyanser. Resultatet er et språk tilpasset Bradburys futuristiske idé om et samfunn hvor språket forvitrer. Man bør i tillegg merke seg at filmen ikke har noen skrevne fortekster, alt blir lest opp. Det er først når filmen slutter med «The End» at tilskuerne får se det skrevne ord. Man ser heller ingen bokstaver i løpet av hele filmen, med unntak av et par scener der noen boksider blir kastet på bålet av brannmennene.

Kommentarer

/ Alle kommentarer