Turkish Delight

Det er vel ikke så mange av Paul Verhoevens filmer som har blitt foreviget med et eget frimerke, men i 1995 figurerte Rutger Hauer i en scene fra Turkish Delight på et offisielt Nederlandsk frimerke. Det sier vel noe om hvilken status dette en gang så kontroversielle kunstnerportrettet etter hvert har opparbeidet seg.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Filmfakta

Original tittel:
Turks Fruit
Aldersgrense
18 år
Nasjonalitet:
Nederland
Produsert:
1973
Regi:
Paul Verhoeven
Format:
35mm
Språk:
Nederlandsk
Tekstet:
Engelsk
Spilletid:
1t 46min
Med:
Monique Van De Ven, Rutger Hauer, Tonny Huurdeman

Relatert

Her hjemme fikk vi aldri se den – Statens Filmtilsyn sa nei – selv om filmen var nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film og var den gangen tidenes best besøkte nederlandske film. Skulptøren Eric i Rutger Hauers skikkelse ble for sterk kost, hans erotiske eksesser, provoserende oppførsel og rene forakt for den borgerlige moral var ikke sarte nordmenn klare for…

Selv om Verhoeven går lengre i Turkish Delight enn i noen av sine andre filmer, både når det gjelder sex og andre kroppsfunksjoner, er det ingen spekulativ film vi ser. Han bruker dette til å avsløre trekk hos de personlighetene som befolker filmen, og bygger en solid ramme rundt en usedvanlig intens kjærlighetshistorie. Samspillet mellom en ung Monique van de Ven og Rutger Hauer er i en egen liga, og er filmens bærende element.

Det som virkelige skiller Turkish Delight fra mengden av gutt-møter-jente-og-søt-musikk-oppstår-som-ikke-kan-vare-filmer er hvordan Verhoeven tar karakterene og miljøet på alvor. Vi er aldri i tvil om at det er mennesker det dreier seg om, med sine gode og dårlige sider, i opposisjon til – og på et underlig vis også avhengig av – et ufølsomt samfunn. Turkish Delight er et lysende eksempel på hvordan Verhoeven vrir og vrenger på konvensjonene, og tilpasser mediet sin helt egen oppfatning av hvordan film bør være.

Kommentarer

/ Alle kommentarer