Veiviseren 70mm

I år fyller den norske klassikeren Ofelas/Veiviseren 30 år! Møt regissør Nils Gaup i samtale med Ove Solum.

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Filmfakta

Original tittel:
Ofelas
Nasjonalitet:
Norge
Produsert:
1987
Regi:
Nils Gaup
Format:
70mm
Språk:
Samisk
Tekstet:
Norsk
Spilletid:
1t 26min
Med:
Mikkel Gaup, Henrik H. Buljo, Ailu Gaup, Sverre Porsanger, Nils Utsi, Nils-Aslak Valkeapää

Nils Gaups Veiviseren hadde premiere for 30 år siden. Den var en av vendepunkts-filmene fra midten av 1980-tallet som representerte en dreining mot en dramaturgisk velkomponert og handlingsorientert film. Sammen med filmer som Ola Solum Orions belte (1985) og Leidulf Risans Etter Rubicon (1987), viste Gaups Veiviseren en fornyet interesse for sjangerfilmen som vektla en dramatisk handling og som søkte et bredere publikumssegment enn hva toneavgivende filmskapere hadde gjort tidligere. Veiviseren var den første norske filmen som fikk distribusjon i både England og USA, og fulgte den nye actionfylte filmtreden med en spennende intrige i et eksotisk miljø: en snøkledd og vinterkald Finnmarksvidde med tradisjonell samisk bosetning.

Debutfilm

Nils Gaup var et forholdsvis ubeskrevet blad i norsk filmsammenheng før debuten med Veiviseren. Han var født og oppvokst i Kautokeino, ble utdannet ved Teaterhøgskolen og hadde hatt filmroller i et knippe norske spillefilmer som Det andre skiftet (1978), Krypskyttere (1982) og Nattseilere (1986), samt roller på norske teaterscener. Manuskriptet til Veiviseren var basert på et samisk sagn, og Gaup fikk manusutviklingsstøtte fra produksjonsselskapet Norsk Film A/S, men hadde vansker med å få prosjektet realisert. Regissør Sølve Skagen, som senere arbeidet med filmen, har fortalt på hvilken måte gjennombruddet kom:

I slutten av mars 1986 befant jeg meg i et provisorisk filmstudio i Keysers gate i Oslo, nærmere bestemt et tomt loft, der vi spilte inn noen scener til min første spillefilm ”Hard asfalt”. I en pause satt jeg sammen med fotografen Erling Thurmann-Andersen og produsenten John M. Jacobsen. ”Har du lyst til å lage en film til?” spurte Erling, og John nikket, litt uforstående. ”Da må du love å lese manus allerede i kveld”, sa Erling. John nikket igjen. /.../ Samme kveld leste han manuskriptet. Neste dag dro han rett ut til Norsk Film A/S på Jar og kjøpte ut rettighetene. Resten er historie (Skagen 2003: ”Veiviseren. Fra Idé til film”).

Mottakelsen av filmen var overveiende positiv. Filmens tilknytning til et populærkulturelt actionfylt sjangerformular fikk imidlertid enkelte anmeldere til å rynke på nesen. Andre, som anmelderen i Morgenbladet, påpekte at regissøren hadde ”vist norsk filmproduksjon veien å gå”. ”Magisk blinkskudd” var overskriften på VGs anmeldelse etter premieren. Det er en film som i tillegg til å fortelle en medrivende historie, også formidler et økologisk perspektiv, som gjør filmen minst like aktuell i dag som for tretti år siden. Det var den første spillefilmen på samisk språk, Oscarnominert ble den også, og Amandapris.

Eksotisk og universelt

En av nøklene til å forklare filmens suksess ligger i måten den kombinerte det eksotiske lokale med en universell appell. Det klassiske dramaturgiske grunnmønstre beherskes til fulle, det er i tillegg en ”coming of age”-film, om en ung gutt, Aigin, som brått møter en voksenverdens utfordringer, noe som også bidrar til gjenkjennelse og emosjonelt engasjement fra tilskuernes side. Det er snakk om et dannelsesprosjekt som inneholder prøvelser og medfører heltemot, men som også innebærer Aigins innvielse i et økologisk-moralsk budskap formidlet av vismannen Raste, og som Aigin bærer med seg videre. Det antydes også spiren til en kjærlighetshistorie mellom vår unge helt og vakre Save.

Vidda

Et langstrakt viddelandskap formidlet i bredt format der lyset varierer fra blåhvitt til rosa og rød-toner underbygget av samiskinspirert musikk, utgjør viktige stemningsmarkører. Fienden, de mørkkledde endimensjonale Tsjudene framstår i markant kontrast til den samiske og truede landsbybefolkningen, som er fargerike i klesdrakten og som er befolket med personer med ulike og til dels sprudlende karakteregenskaper.

Internasjonal suksess

Veiviseren fikk internasjonal distribusjon, hva som den gang var uvant for norske filmer, noe som kunne leses i Aftenposten i september året etter premieren: ”London falt for Veiviseren skrev avisens Ulf Andenes: ”Sjelden i Storbritannia får en film slike lovord som Nils Gaups Veiviseren har høstet blant kritikerne etter London-premieren”. I Washington Post skrev en begeistret anmelder: ”It is no joke. One of the best films this summer is an action flick that – get this  – comes from Lapland!” Veiviseren bekrefter med andre ord at en av veiene til å vinne et stort publikum er å være både global og lokal.

 Ove Solum, Institutt for medier og kommunikasjon / X-IMK

 

Kommentarer

/ Alle kommentarer