The End of the Tour

The End of the Tour, 2015, regi: James Ponsholdt

To personer møtes og prater sammen i 106 minutter, kan det bli bra film av det? Hvis du liker pratefilmer som Før soloppgang, Min middag med André, Min natt med Maud – eller Breakfast Club, for den saks skyld, så veit du hvor inspirerende og morsomme slike filmer kan være, når de er bra. Her er en bra en!

Tips sendt!

* = Påkrevd felt

Filmfakta

Aldersgrense
12 år
Nasjonalitet:
USA
Produsert:
2015
Regi:
James Ponsholdt
Format:
DCP
Språk:
Engelsk
Tekstet:
Norsk
Spilletid:
1t 46min
Med:
Jason Segel, Jesse Eisenberg

The End of the Tour er en glimrende, underholdende og smart film om møtet mellom Rolling Stone-journalisten David Lipsky og forfatteren David Foster Wallace, kjent for den smått legendariske romanmursteinen «Infinite Jest», og en kultskikkelse i nyere amerikansk litteratur – ikke minst etter at han begikk selvmord i 2008. Filmen er basert på David Lipskys bok «Although of Course You End Up Becoming Yourself», som består av samtaler som han og Wallace hadde over en femdagersperiode i 1996, i tiden rundt utgivelsen av «Infinte Jest», men som Lipsky aldri skrev ut og publiserte før etter Wallaces død. Dermed er filmen basert på faktiske samtaler mellom Wallace og Lipsky, heller enn spekulasjoner om hva de kunne ha snakket om, og dette gir filmen både en autentisitet og en nerve som de fleste såkalte «biopics» (biografiske filmer) så sårt mangler. Sånn sett er dette trolig en av de beste biopics på lang tid – selv om det ikke er en biografisk film i vanlig forstand, men heller en situasjonsskildring. Livene til Wallace og Lipsky før og etter deres møte i 1996 forteller denne filmen ingenting om.

Svært engasjerende samtale

Det som skjer, er at Lipsky – som spilles med hakkete nervøsitet av Jesse Eisenberg – reiser til Wallaces hjem i et snøkledt Illinois for å lage et portrettintervju for Rolling Stone. Siden blir han med ham på en lanseringsturné for «Infinite Jest» i midtvesten. Det er rammen rundt filmen, som ellers består av en eneste lang samtale mellom de to. Dette er en lang, innholdsrik og svært engasjerende samtale som berører både små og store spørsmål, fra junkfood til meningen med livet.

Briljerende og god Segel

Noen vil kanskje stusse over at det er Jason Segel, som de fleste vil forbinde med lettbente komedier av typen Dumpet av Sarah Marshall og Sex Tape, som spiller David Foster Wallace, men du vil bli overrasket over hvor god Segel er, og hvor godt han fungerer i denne rollen – spesielt i måten han gir karakteren en slags goofy selvironi som gjør filmen både upretensiøs og morsom. The New Yorker beskriver ham som «noble and brilliant».

Har du ikke noe forhold til David Foster Wallace, eller liker du ikke bøkene hans? Det har absolutt ingenting å si. Det morsomme med denne filmen, er at den vekker begeistring blant folk som liker den på tross av, ikke på grunn av, David Foster Wallace. Som anmelderen i New York Post sier: «I didn’t expect to be blown away by a film about a writer I didn’t much like.»

Strålende mottakelse

The End of the Tour er en smart og sympatisk film om livet og hvordan man skal leve det. Noe, som vi vet, David Foster Wallace ikke klarte å finne ut av selv. Filmen har fått strålende mottakelse, og blitt omtalt som «an exhilarating gift» (Rolling Stone) og «a blizzard of heartbreaking insights into loneliness, fame and ambition» (Time Out). I tillegg til glimrende rolletolkninger fra Segel og Eisenberg, har filmen et herlig tidsriktig soundtrack med band som Pavement, REM, Tindersticks, Pulp og The Magnetic Fields.

 

Kommentarer

/ Alle kommentarer